En md er gått siden jeg kom hjem fra min "sjelereise". EN hel md med jobbing er tibakelagt, og jeg er allerede klar for minst 2 md ferie, helst til vietnam, russland, indonesia, malaysia, india, iran, palestina, sverige, danmark, bare gi meg FERIE!!! Jeg er ikke kresen en gang. Fri avler frihetsabstinenser, og siden det ikke finner noen
antabus så får jeg vel bare vente på neste gang jeg har ferie, som normale mennesker. suhukk...
Siden sist har jeg faktisk kjøpt meg leilighet (kanskje en grunn til at reiseabstinensene er sterkere enn noen gang, når jeg vet at jeg ikke har råd til noen sjelereise for viderekommende på.... ja... skal vi si 30 år?). En fin leilighet på hele 54 kvm, som er stort i oslosk standard. Og jeg har allerede innredet den i hodet, problemet er da selvfølgelig at i hodet mitt så har jeg ingen økonomiske begrensninger, herlig følelse! Kanskje jeg faktisk er Paris Hiltons glemte søster, jeg tror det, så da kan jeg vel bestille alt jeg ønsker, MASTER CARD! ohh... yeah! Og til alle dere som kjenner meg, slaaaapp av, jeg har ikke mista hodet og skaffa meg master card, ennå....
Av og til lurer jeg på hvorfor bankene er så glade i å gi ut master card til folk som ikke kan dette med økonomi, for er det noen som vet at disse folkene ikke kan økonomi så er det jo bankene. hmm.... tror det er en form for omvendt psykologi eller noe. Vel, jeg er i alle fall ikke kommet i en terra kommunalsk økonomisk krise på grunn av de økonomisk frigjorte tankene mine, så da får heller Master Card vente på rentehoppet.
Nå ja, hvorfor jeg tenker på dette er uklart, penger er vesentlig, men hvorfor skal det bety så mye? Jeg blir faktisk sjokkert over min egent materialistiske trang, jeg kjente faktisk et savn etter min veldige materialisme på slutten av ferien min. Jeg er gald for at jeg kan fylle en bokhylle med bøker som jeg allerede har lest flere ganger, hva jeg skal med de bøkene aner jeg ikke, men det er jo tydelig at jeg føler sterkt for alt jeg eier siden jeg ikke klarer å donere dem bort til fretex. Jeg liker å tro at det er en del av samfunnet, en del det nok skal være mulig å fri seg fra. En gang.
Men akkurat nå må jeg legge meg, for å ha nok energi til å gå på jobb, for å tjene penger til alt det jeg trenger, men mest til det jeg ikke trenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar