Jeg sitter i høsten og tenker på hverdagen og livet, på hvordan dagene bare suser avgårde uten at man rekker å gjøre noe nytt og fornuftig. I dag har jeg for eksempel våknet, spist frokost (hører med til sjeldenhetene, men med forelesning som begynte 11.30 rakk jeg til og med en kopp te!), dro på skolen, hadde tre timer forelesning i kommuneregnskap før jeg handla, dro hjem og starta med middagen. Nå er liksom kvelden her og jeg har jo ikke gjort noe nytt, bare det samme gamle, vaske litt her, rydde litt der, hvordan i all verden skal en få tid til å lære spansk, lære seg en fantastisk indisk rett som man kan brilliere med på festlige lag, som man jo ikke har tid til å ha fordi hverdagen bare spiser opp tiden!
Å være student skulle liksom være så flott, tid til å gjøre alt man ellers i livet aldri har tid til å gjøre.... alt jeg rakk i dag av ekstraordinære saker var å spise frokost! Putrer i lapskausen på kjøkkenet nå, hva skjedde med den indiske retten nå igjen? Jo, visste ikke hva som skulle vær i en sådann rett når jeg var i butikken, så det ble selvfølgelig lapskaus, for den har man jo i hodet, og den lager seg jo selv. Nei, nå er det jaggu på tide å ta fatt i tiden, gripe dagen og gripe sjebnen (ja, eva jeg er inspirert av soveromsveggen din ;))! I morgen skal jeg lage noe spenstig med kikerter eller masse spinat eller noe lyegult noe som imponerer både smaksløker og øyne, kanskje til og med ører! Jeg skal droppe å rydde på stuen, og slappe av fordi om det er litt rotete (jeg er konstant redd for at noen plutselig skal ringe på og komme på besøk, selv om dette så og si aldri skjer uten at man vet det på forhånd) rundt om kring. Ikke alle bloggere har det bloggete hjemme :D! det skal bli mitt motto!
I tillegg skal jeg gjøre mer for min søte gamle nabodame! Jeg møtte på henne i gangen i dag og hun takka meg med en klem fordi jeg hadde hjulpet henne med rulatoren opp trappene og bært opp matvarene hennes. Dette er da virkelig ikke mye å takke for, men når en ser hvor mye det betyr for henne så skjønner jeg at jeg bør gjøre henne, og sikkert andre også, oftere en hverdagsgest!
Dette er et hurrarop for hverdagen, en hverdag med flere gleder og flere timer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar