Kyokushin Spirit og Konkurranse

Nå sitter jeg i sofaen, nydusjet og velluktende (takk Gry for økologisk honning dusjsåpe, nå lukter jeg som en bikube hele tiden, mmmmm) etter ei fiiiinfin trening. Jeg har etter 7 år funnet tilbake til min barndom, ungdom og nesten voksne oppdragende treningsform, Kyokushin karate. Da jeg som pur ung 12 åring kom inn i Dojoen (treningsrommet) i Kristiansund var det med respekt for fargene på beltene, på de fine hvite draktene og på trenerne som jeg så på som guder! Jeg var et litt hissig barn, jeg ble raskt irritert og hadde masse innestengt energi. På karaten lærte jeg å kontollere meg, det var både mental trening og ikke minst vanvittig bra fysisk trening, når jeg hadde nådd et visst nivå ble jeg trener, fikk ansvar som var et nytt ledd i den oppdragende effekten treningen hadde. Da jeg som 20 åring flyttet til Tyskland, ble det brått slutt, etter 8 år med intens trening og et helt unikt treningsmiljø! Det har vært som et sug i magen hver gang jeg har sett noen med en karatedrakt siden dess, og da sjangsen bød seg til å begynne å trene på Lørenskog sammen med to av de jeg trente med den gang i Kristiansund, var jeg ikke vanskelig å be (jo... ok litt da.... hehe, er jo ikke i helt den samme formen nå som den gang kan du si....). Det er helt fantastisk å komme tilbake til denne treningsformen, ingenting jeg har trent i mellomtiden har vært noe å sammenlikne med! Kan anbefales for alle i alle aldre! Det er fantastisk rett og slett!

Nok om det ;) (må bare skryte litt av mitt nye spreke meg da vettu, hehe).

I tillegg så er jeg med i en fantastisk konkurranse på denne siden! Inn og se for en utrolig inspirerende blogg, det var fantisk frk.Fosli som fikk med til å begynne å blogge seriøst! (uten at jeg tror du vet det ;))