Et katteliv!

De siste ukene har jeg hatt det travelt, jeg har hatt massiv opprydning i leiligheten og det begynner nå å bli sånn som jeg vil ha det, noe små maleprosjekter gjenstår, men tror jeg må vente med dem til våren, slik at jeg slipper å male inne i stua.

I tillegg til det har jeg begynt på en julegave (!!!). Jepp, du leste riktig, en julegave som tar laaaang tid å lage. Tør ikke si hva og til hvem, for jeg vet at du som skal få den dukker innom av og til. Men skal gi noen smakebiter om ikke lenge ;)

Denne krakken har jeg pimpet opp, glemte å ta "før" bilder, men den hadde trefarvede bein og rødt trekk... Jeg fikk det fra et dødsbo like etter at jeg flyttet hit, og den fikk et midlertidig trekk. Men nå syns jeg det var på tide å gjør noe mer med den. Den hadde mistet sin glød på en måte og bare ventet på at jeg skulle gjøre den noen år yngre. 

Jeg kastet meg på arbeidet, klokken halv ti, etter trening, før dusjing en tirsdag kveld. Jeg dro fram slipemaskina (føler meg alltid litt handy når jeg drar fram den) og dura i vei for å få bort en del av lakken. Jeg ble sikkert populær blant småbarnsfamiliene i blokka akkurat da.... 

Jeg malte beina og alt bra så langt.

Men da jeg skulle lage setetrekket tok det plutselig litt lengre tid enn et par kvarter til to strøk lilla. jeg ble så utålmodig at jeg heklet trekket som et helt stykke og brukte en tråd til å snurpe det sammen i den siste runden med staver :D ble ikke heeeelt som jeg hadde tenkt, men når jeg er ferdig med de andre 1500 prosjektene så kanskje gjør jeg noe med den. Jeg brukte oppskrift fra denne dama på rutene (anbefales å se på alt det hun lager, og hun legger også ut en del oppskrifter på det hun gjør!) og av denne dama ble jeg inspirert av fargen på beina. FANTASTISK farge spør du meg.

 

I tillegg til dette har jeg hatt en katt på besøk. Den skulle egentlig blir lekekameraten til denne herlige kattepusen, men de gikk ikke over ens, derfor sa jeg at jeg kunne bli en slags fostermor i et par dager, fram til katten kunne bli levert tilbake til de som eier kattemammaen. Det var IKKE smart!! Jeg elsker katter, og har fra tid til annen sett på finn.no etter søte små nøster, men har alltid tenkt, nei tante Hildegunn, du kan ikke få katt, og katter har det best ute osv. Men kattesuget har alltid vært der. Da søndagen kom og katten skulle tilbake til eieren sin, var jeg helt knust, jeg satt med den herligste klumpen på fanget hele dagen og gråt og gråt. 

 

Jeg klarte ikke å glemme den lille pusen og var trist og lei resten av søndagen og mandagen. 

Og hva gjør jeg så? Jo jeg sender melding til eieren av katten (som jeg ikke kjenner) og spør om de har funnet nye eiere til den. Det hadde de ikke og vips, på en-to-tre, er jeg blitt kattemamma til lille Pernille. (Dersom du leser dette mamma, så vil jeg bare si at, ja.... jeg er lik pappa. Jeg klarer ikke la være å forelske meg i dette vesenet, og jeg har kanskje handlet med hjertet og ikke fornuften, men jeg GLEDER meg stor til katten flytter inn i morgen. Og jeg gleeeeder meg til å se den komme løpende når jeg kommer inn døra hver dag, jeg har behov for å yte omsorg til andre enn en voksen mann, og katt er det som er lettest å skaffe seg på nåværende tidspunkt, og ja, jeg har tenkt over konsekvensene og utgiftene ;)).

Jeg har altså brukt litt tid på å gjøre leiligheten katteklar, det er ikke smart med for mye dilldall i leiligheten med en liten hårball boende. :)

Hilsen tante Hildegunn (kattemamma Hildegunn)