Langs disse svabergene tråkket jeg mine barndoms og ungdomsår.
Rett utenfor husveggen til mitt barndomshjem, ligger Havet.
I går kveld ble to små jenter på 9 år tatt av bølgene her, de fikk ikke muligheten til å oppleve verden videre.
Havet stjal deres liv.
Tilbake står familie, venner og naboer, sjokkert og med et forferdelig savn.
Med sorg i hjertet og en forferdelig maktesløshet skriver jeg dette.
Kunne ønske jeg kunne hjelpe deres smerte.
Hvil i fred små engler.
1 kommentar:
Det var gått isgang i elva hjemme for noen år siden, og jeg syns det faktisk var skummelt å gå der for å se. Og det til tross for at jeg hadde avstand til det hele. Jeg gikk faktisk med en redsel. Her var det snakk om naturkrefter, ting jeg overhodet ikke kunne rå med. Man skal være føre var når det gjelder naturen, men det er ikke alltid man kan forutse hendelser, og disse jentene fikk en trist skjebne. Det er sikkert ekstra spesielt for deg som har vært på samme plassen det skjedde. De som har den største sorgen er de nærmeste pårørende. Jeg er av de som ikke vil forestille meg hvordan de har det fordi jeg vil ikke få den vonde følelsen. De har desverre ikke noe valg...
Legg inn en kommentar