Helg!

 Å ha frihelg er fantastisk herlig, jeg tror ikke folk som har fri hver helg verdsetter helgen like mye som det jeg gjør, som har fri en helg i md. Å nyte helgen (nytenytenyt!) er svært enkelt!
Det starter gjerne med en lørdag formiddag, snøfokk og -12 grader ute. Ingen vits i å stresse. Man koker litt egg og lager god frokost, med mange kopper varm te og ferske aviser. Man kan ta med en liten katt som er kosete og vekte deg klokka åtte (perfekt timing Pernille!) med en våt snute og en varm god pels.
Man tar en stykk Herr B. som står opp først og har vasket opp all oppvasken til du kommer ut fra dusjen.
Vi nyyyyter sofaen, tenner masse lys, leser bok og blad og setter en deig med kanelboller. Pusler og stuller litt.

 

Masseproduksjon av sokker for å bruke opp litt garn en har liggende. Og avslutte med pizza og OL. 

Søndagen er ikke snauere! Samme Herr B vasker opp koppene før tante Hildegunnskrotten har kommet seg ut av senga! (taaaaakkkk!!!!!). Frokost med mengder av te, besøk av M over dammen med to små tantekattebarn, og en Pernille som syns det er greit at hun har overtaket på de to som er inne i et bur. :D 

Enda mer te og kanelboller fra lørdagen!

 

  

Et nytt prosjekt på gang. En vegg mangler bilder etter ommøblering og alt som mangler et noen fancy rammer, men det får en ikke kjøpt på en søndag. 

Går en lang, god og kaaaaald tur ute. Kommer hjem og vi får varme av puseklumpen og en ny dose med telys.

Lager enkel og god "pølsegrateng", dog uten pølse. Ikke lett med mat for oss galleblæreamputerte, hehe.

Hvit saus med egg, litt ost og masse pepper, smårettsskinke, mais,purre og makaroni (til meg ble det en misch av all mulig pastarester, man er da student). ost på toppen, inn i ovenen og, vipus, vapsus, søndagsmiddagsus!
Drar på tantekattebarnbesøk og drikker enda mer te (kanskje innlegget egentlig burde hete en tedrikkende helg?!). Og blir forært denne boken (I LOOOOOVE kokebøker!)

 

Så kom mandagen sånn plutselig. Sitter ved spisebordet og skriver oppgave, tenner i kaminen (som jeg sier ha det bra til 3 mars, fortsettelse følger...) og drikker te, som for å følge helgens ånd!

 Jeg skal ta fram dette innlegget til helgen, for å minne meg selv på at frihelger kommer, og de er så utolig fantastiske!

Taaaadamm!

Ho hei hvor tiden går!

 

Tiden jafser seg gjennom livet, plutselig er det gått ei uke, og jeg aner nesten ikke hva jeg hat gjort denne uken. Jeg har lest masse, jeg har levert en vanskelig og krevende oppgave, jeg har vært på Spanskkurs (HOLA! Que Tal?), på jobb, på besøk, og i bursdag til verdens beste nevø som fylte 5 år (!!!) i tillegg har jeg prøvd å ha litt tid med det nye familiemedlemet, Pernille. 

Er det ikke typisk at når en skulle hatt masse tid til overs for seriøs kattekos, er det ting som skjer HVER enenste dag og kveld? 

 

Men kan jeg egentlig klage på det? I grunnen ikke. :) 

Jeg tror egentlig at jeg ved å ha en katt har innsett hvordan foreldre har det. Jeg har konstant dårlig samvittighet ovenfor Pernille når jeg er på skolen, på trening, på møte, på kurs...osv. Jeg vil være en tilstedeværende kattemamma, og jeg merker at hun er mye mer rolig når jeg er der enn når jeg kommer innom for et par timer før det bærer videre. Å være mamma på ordentlig er jo enda mer krevende og jeg tenker at den dårlige samvittigheten er enda sterkere. Huff og huff!

Jeg prøver å være litt kreativ, men med en liten pelsdott som elsker å leke, spesielt med garn, går det veldig treig :D Jeg har fått strikka ei hjelmlue, og hekla tre rader med fastmasker rundt, i tillegg til å "brodere" et lite hjerte. Har ingen mottager til luen ennå, men de er så herlige å strikke mens man gjør andre ting. Og jeg gjør jo så mange andre ting at det er nødvendig å lage litt småting, hehe. 

 

Som dere ser så er katten en livsnyter og en blogger :D

Vel, det var alt fra meg i dag, jeg er så utrolig lite kreativ når jeg sitter med nesen ned i regnskap og tall hele dagen! Må studieslutten snart komme!

Hasta luego!

Et katteliv!

De siste ukene har jeg hatt det travelt, jeg har hatt massiv opprydning i leiligheten og det begynner nå å bli sånn som jeg vil ha det, noe små maleprosjekter gjenstår, men tror jeg må vente med dem til våren, slik at jeg slipper å male inne i stua.

I tillegg til det har jeg begynt på en julegave (!!!). Jepp, du leste riktig, en julegave som tar laaaang tid å lage. Tør ikke si hva og til hvem, for jeg vet at du som skal få den dukker innom av og til. Men skal gi noen smakebiter om ikke lenge ;)

Denne krakken har jeg pimpet opp, glemte å ta "før" bilder, men den hadde trefarvede bein og rødt trekk... Jeg fikk det fra et dødsbo like etter at jeg flyttet hit, og den fikk et midlertidig trekk. Men nå syns jeg det var på tide å gjør noe mer med den. Den hadde mistet sin glød på en måte og bare ventet på at jeg skulle gjøre den noen år yngre. 

Jeg kastet meg på arbeidet, klokken halv ti, etter trening, før dusjing en tirsdag kveld. Jeg dro fram slipemaskina (føler meg alltid litt handy når jeg drar fram den) og dura i vei for å få bort en del av lakken. Jeg ble sikkert populær blant småbarnsfamiliene i blokka akkurat da.... 

Jeg malte beina og alt bra så langt.

Men da jeg skulle lage setetrekket tok det plutselig litt lengre tid enn et par kvarter til to strøk lilla. jeg ble så utålmodig at jeg heklet trekket som et helt stykke og brukte en tråd til å snurpe det sammen i den siste runden med staver :D ble ikke heeeelt som jeg hadde tenkt, men når jeg er ferdig med de andre 1500 prosjektene så kanskje gjør jeg noe med den. Jeg brukte oppskrift fra denne dama på rutene (anbefales å se på alt det hun lager, og hun legger også ut en del oppskrifter på det hun gjør!) og av denne dama ble jeg inspirert av fargen på beina. FANTASTISK farge spør du meg.

 

I tillegg til dette har jeg hatt en katt på besøk. Den skulle egentlig blir lekekameraten til denne herlige kattepusen, men de gikk ikke over ens, derfor sa jeg at jeg kunne bli en slags fostermor i et par dager, fram til katten kunne bli levert tilbake til de som eier kattemammaen. Det var IKKE smart!! Jeg elsker katter, og har fra tid til annen sett på finn.no etter søte små nøster, men har alltid tenkt, nei tante Hildegunn, du kan ikke få katt, og katter har det best ute osv. Men kattesuget har alltid vært der. Da søndagen kom og katten skulle tilbake til eieren sin, var jeg helt knust, jeg satt med den herligste klumpen på fanget hele dagen og gråt og gråt. 

 

Jeg klarte ikke å glemme den lille pusen og var trist og lei resten av søndagen og mandagen. 

Og hva gjør jeg så? Jo jeg sender melding til eieren av katten (som jeg ikke kjenner) og spør om de har funnet nye eiere til den. Det hadde de ikke og vips, på en-to-tre, er jeg blitt kattemamma til lille Pernille. (Dersom du leser dette mamma, så vil jeg bare si at, ja.... jeg er lik pappa. Jeg klarer ikke la være å forelske meg i dette vesenet, og jeg har kanskje handlet med hjertet og ikke fornuften, men jeg GLEDER meg stor til katten flytter inn i morgen. Og jeg gleeeeder meg til å se den komme løpende når jeg kommer inn døra hver dag, jeg har behov for å yte omsorg til andre enn en voksen mann, og katt er det som er lettest å skaffe seg på nåværende tidspunkt, og ja, jeg har tenkt over konsekvensene og utgiftene ;)).

Jeg har altså brukt litt tid på å gjøre leiligheten katteklar, det er ikke smart med for mye dilldall i leiligheten med en liten hårball boende. :)

Hilsen tante Hildegunn (kattemamma Hildegunn)