Påske er en rar ting, ikke nok med at man har dårlig samvittighet fordi man ikke minnes Jesus lidelser nok, men man går jaggu også med dårlig samvittighet fordi man ikke går nok på ski OG fordi man spiser alt for mye!
Det får være grenser for hvor mye dårlig samvittighet man skal ha i disse høytidene, men ikke nok med den indre dårlige samvittigheten, man blir også proppet full av dårlig samvittighet på tv! ah... takke meg til stratos reklame (stratos.....mmm.... kooose koooose, stratos....mmm.... bobobobobler av gleeeede!"), jeg har ikke råd og tid til å tenke på alle som har en form for sykdom eller lidelse, nemlig! Jeg vil bare spise! og ja jeg får nok dårlig samvittighet fordi jeg spiser for mye, men hey, I don`t care for påske er påske og påske er til for konstant dårlig samvittighet!
fredag 21. mars 2008
onsdag 12. mars 2008
back on track!
En md er gått siden jeg kom hjem fra min "sjelereise". EN hel md med jobbing er tibakelagt, og jeg er allerede klar for minst 2 md ferie, helst til vietnam, russland, indonesia, malaysia, india, iran, palestina, sverige, danmark, bare gi meg FERIE!!! Jeg er ikke kresen en gang. Fri avler frihetsabstinenser, og siden det ikke finner noen
antabus så får jeg vel bare vente på neste gang jeg har ferie, som normale mennesker. suhukk...
Siden sist har jeg faktisk kjøpt meg leilighet (kanskje en grunn til at reiseabstinensene er sterkere enn noen gang, når jeg vet at jeg ikke har råd til noen sjelereise for viderekommende på.... ja... skal vi si 30 år?). En fin leilighet på hele 54 kvm, som er stort i oslosk standard. Og jeg har allerede innredet den i hodet, problemet er da selvfølgelig at i hodet mitt så har jeg ingen økonomiske begrensninger, herlig følelse! Kanskje jeg faktisk er Paris Hiltons glemte søster, jeg tror det, så da kan jeg vel bestille alt jeg ønsker, MASTER CARD! ohh... yeah! Og til alle dere som kjenner meg, slaaaapp av, jeg har ikke mista hodet og skaffa meg master card, ennå....
Av og til lurer jeg på hvorfor bankene er så glade i å gi ut master card til folk som ikke kan dette med økonomi, for er det noen som vet at disse folkene ikke kan økonomi så er det jo bankene. hmm.... tror det er en form for omvendt psykologi eller noe. Vel, jeg er i alle fall ikke kommet i en terra kommunalsk økonomisk krise på grunn av de økonomisk frigjorte tankene mine, så da får heller Master Card vente på rentehoppet.
Nå ja, hvorfor jeg tenker på dette er uklart, penger er vesentlig, men hvorfor skal det bety så mye? Jeg blir faktisk sjokkert over min egent materialistiske trang, jeg kjente faktisk et savn etter min veldige materialisme på slutten av ferien min. Jeg er gald for at jeg kan fylle en bokhylle med bøker som jeg allerede har lest flere ganger, hva jeg skal med de bøkene aner jeg ikke, men det er jo tydelig at jeg føler sterkt for alt jeg eier siden jeg ikke klarer å donere dem bort til fretex. Jeg liker å tro at det er en del av samfunnet, en del det nok skal være mulig å fri seg fra. En gang.
Men akkurat nå må jeg legge meg, for å ha nok energi til å gå på jobb, for å tjene penger til alt det jeg trenger, men mest til det jeg ikke trenger.
antabus så får jeg vel bare vente på neste gang jeg har ferie, som normale mennesker. suhukk...
Siden sist har jeg faktisk kjøpt meg leilighet (kanskje en grunn til at reiseabstinensene er sterkere enn noen gang, når jeg vet at jeg ikke har råd til noen sjelereise for viderekommende på.... ja... skal vi si 30 år?). En fin leilighet på hele 54 kvm, som er stort i oslosk standard. Og jeg har allerede innredet den i hodet, problemet er da selvfølgelig at i hodet mitt så har jeg ingen økonomiske begrensninger, herlig følelse! Kanskje jeg faktisk er Paris Hiltons glemte søster, jeg tror det, så da kan jeg vel bestille alt jeg ønsker, MASTER CARD! ohh... yeah! Og til alle dere som kjenner meg, slaaaapp av, jeg har ikke mista hodet og skaffa meg master card, ennå....
Av og til lurer jeg på hvorfor bankene er så glade i å gi ut master card til folk som ikke kan dette med økonomi, for er det noen som vet at disse folkene ikke kan økonomi så er det jo bankene. hmm.... tror det er en form for omvendt psykologi eller noe. Vel, jeg er i alle fall ikke kommet i en terra kommunalsk økonomisk krise på grunn av de økonomisk frigjorte tankene mine, så da får heller Master Card vente på rentehoppet.
Nå ja, hvorfor jeg tenker på dette er uklart, penger er vesentlig, men hvorfor skal det bety så mye? Jeg blir faktisk sjokkert over min egent materialistiske trang, jeg kjente faktisk et savn etter min veldige materialisme på slutten av ferien min. Jeg er gald for at jeg kan fylle en bokhylle med bøker som jeg allerede har lest flere ganger, hva jeg skal med de bøkene aner jeg ikke, men det er jo tydelig at jeg føler sterkt for alt jeg eier siden jeg ikke klarer å donere dem bort til fretex. Jeg liker å tro at det er en del av samfunnet, en del det nok skal være mulig å fri seg fra. En gang.
Men akkurat nå må jeg legge meg, for å ha nok energi til å gå på jobb, for å tjene penger til alt det jeg trenger, men mest til det jeg ikke trenger.
fredag 1. februar 2008
Hanoi, halong bay og hadet bra!
Etter en kald og vaat dag i hanoi bestemte vi oss for aa dra ut paa seilbaat til halong bay, kjempe smart, for paa havet er jo alt mye varmere.... ;) men kan ikke si at jeg angrer paa at jeg dro, for baaten var fantastisk, maten var enda mer fantastisk og aa padle kajak i den utrolige naturen og blant flytende husbebyggelse, se oerner fly rett over hodene paa oss..... ja, helt utrolig og deilig. Vil si at det var den beste avslutningen paa turen! I dag er aller siste dagen her i Vietnam, baade trist og litt deilig!
Jeg har paa foelelsen av at hanoi er mye mer som en europeeisk by, veldig influert av frankrike, mye mindre kaotisk enn f.eks Saigon. Selv om trafikken ogsaa her baerer preg av duting og galmannskjoering, men saann er der tydeligvis uansett hvor du befinner deg i landet, at jeg i det hele tatt overlevde turen opp hit med nattbussen staar for meg som en uloest gaate, men jeg er i alle fall sikker paa at jeg kommer til aa leve i mange aar etter dette, hehe.
Klarer nesten ikke skrive saa mye mer her jeg sitter naa, for det er saa innmari kaldt!!!! Skal opp til hotellrommet og lukse meg med et varmt bad foer vi sjekker ut og tar byen med storm et par timer foer flyavgang!
SEES veldig snart, t-bane mennesker paa soendag allerede, legekontorfolk paa mandag og alle andre innimellom ;) skal soerge for aa ha masse tid til alle, foeler at jeg har gaatt glipp av et helt aar paa denne md. Gleder meg masse til aa se Mats igjen! Bursdagsbarnet om ikke lenge!
Hilsen fra en reise klar og reise sjuk Hildegunn.
Jeg har paa foelelsen av at hanoi er mye mer som en europeeisk by, veldig influert av frankrike, mye mindre kaotisk enn f.eks Saigon. Selv om trafikken ogsaa her baerer preg av duting og galmannskjoering, men saann er der tydeligvis uansett hvor du befinner deg i landet, at jeg i det hele tatt overlevde turen opp hit med nattbussen staar for meg som en uloest gaate, men jeg er i alle fall sikker paa at jeg kommer til aa leve i mange aar etter dette, hehe.
Klarer nesten ikke skrive saa mye mer her jeg sitter naa, for det er saa innmari kaldt!!!! Skal opp til hotellrommet og lukse meg med et varmt bad foer vi sjekker ut og tar byen med storm et par timer foer flyavgang!
SEES veldig snart, t-bane mennesker paa soendag allerede, legekontorfolk paa mandag og alle andre innimellom ;) skal soerge for aa ha masse tid til alle, foeler at jeg har gaatt glipp av et helt aar paa denne md. Gleder meg masse til aa se Mats igjen! Bursdagsbarnet om ikke lenge!
Hilsen fra en reise klar og reise sjuk Hildegunn.
mandag 28. januar 2008
Bis Bald Hoi An!
naa sitter jeg paa hotellet og venter paa avreise til hanoi, skal ta buss opp til hanoi som varer i alt for mange timer.... sukk og hva venter meg der oppe? (OI! Spoersmaalstegn!) 13 grader og regn, igjen reiser jeg fra knall vaer, badevaer tl kulde og regn, men kanskje like greit aa faa inn riktig klima til jeg kommer hjem, har nemlig lest ville rykter om snoe og drittvaer ;)
Her i Hoi An har jeg virkelig nytt livet til det fulle, har sydd meg en helt ny garderobe + sko, og ellers bare brukt tiden paa aa titte og snuse, lytte og foele, herlig!!!! Og takk til Hai Cafe for alltid aa soerge for aa holde av stamplassen, hehehe. Jeg har ikke tidligere skjoent hvordan det er aa vare rik og ikke ha jobb, men naa etter disse dagene har jeg innsett at det aa vare rik og ikke ha noe annet aa gjoere enn aa shoppe/proeve klaer og sko, sitte paa cafe og tenke paa hva mer man skal shoppe, mens man drikker en kaffe og spiser litt lunch samtidig som man proever aa loese verdensproblemer er ganske slitsomt et ogsaa..... :D
Men naa maa jeg loepe for aa rekke bussen min, alltid litt sent ute!
Kjempe klem fra ei som ikke har kjempe lyst til aa komme hjem til kjempe mye snoe og kjempe kulde!
Hil De Gunn (pjing pjang pjong! Com on (takk paa vietnamesisk))
Her i Hoi An har jeg virkelig nytt livet til det fulle, har sydd meg en helt ny garderobe + sko, og ellers bare brukt tiden paa aa titte og snuse, lytte og foele, herlig!!!! Og takk til Hai Cafe for alltid aa soerge for aa holde av stamplassen, hehehe. Jeg har ikke tidligere skjoent hvordan det er aa vare rik og ikke ha jobb, men naa etter disse dagene har jeg innsett at det aa vare rik og ikke ha noe annet aa gjoere enn aa shoppe/proeve klaer og sko, sitte paa cafe og tenke paa hva mer man skal shoppe, mens man drikker en kaffe og spiser litt lunch samtidig som man proever aa loese verdensproblemer er ganske slitsomt et ogsaa..... :D
Men naa maa jeg loepe for aa rekke bussen min, alltid litt sent ute!
Kjempe klem fra ei som ikke har kjempe lyst til aa komme hjem til kjempe mye snoe og kjempe kulde!
Hil De Gunn (pjing pjang pjong! Com on (takk paa vietnamesisk))
lørdag 26. januar 2008
ENDELIG ONLINE!!!!!!!!!
heiiii!
Naa har jeg ikke hatt mulighet til aa komme inn paa bloggen min paa aldri saa lenge og jeg har kjent savnet etter aa skrive :D
Etter noen hektiske dager i Saigon bestemte Aasmund og jeg oss for aa dra til et sted med LITT mindre trafikk, for aa ha overlevd trafikken i Saigon er som aa ha overlevd hele livets utfordinger paa en gang, makan til trafikkaos skal du lete lenge etter!!!!
Vi tok nattbus til en liten badeby, sovebuss som det saa fint het, men med vietnamesisk tv og musikk jomende fra hoeytalere rett over hodet ditt og humpete jordveier ble det lite sovn og mye irritasjon.
Da vi endelig ankom Nha Trang var det paa tide aa komme seg til stranden og sole skrotten...mmm deilig, innsaa at jeg ikke har spesielt lyst til aa komme hjem til kulde, jobb og ansvar!!!! Etter at vi hadde spist oss gjennom alle resturantene og proevd ut alle kafeene bestemte vi oss for aa dra videre.
Og kloke som vi var tok vi nattbuss igjen..... og det er ikke fritt for at man foeler seg litt som en kjempe naar man ligger i bussengene, de er laget for vietnamesere pa 1,50 og 40 kilo, saa komforten er ikke akkurat maximal ;) Turen gikk til Hoi An, hvor jeg naa befinner meg.
Byen har en old town som er pa UNESCOs liste over verneverdige bygg og jeg foeler at jeg er en del av en asiatisk film naar jeg gaar rundt i gatene. Det som derimot frister enda mer er alle skredderne som befinner seg her, jeg har faatt sydd meg to kjoler, to skjoert samt en jakke, og det blir til slutt en besettelse! jeg kunne hamstra klaer sydd spesielt til meg!!!!
(og det er kanskje smart med tanke paa hvor mye jeg har spist etter at jeg kom her, alt koster jo 5-6 kroner saa man kan jo spise middag 3 ganger i doegnet.... saa nye klaer er et must ;))
Har opplevd utrolig mye de siste ukene, men kan ikke skrive alt her. Men maa si a Vietnam er et fantastisk vakkert land, med hyggelige mennesker som jobber hardt for aa overleve, mye hardt fysisk arbeid aa se, og haandverket er fantastisk, synd dette er glemt av nordmenn, her er man selvbaergende paa mange maater og arbeidsmoralen er virkelig noe aa se opp til.
Naa maa jeg ut for aa proeve klaerne jeg har fatt sydd meg, ARTI!!!! hehe.
en uke igjen til jeg kommer hjem naa.... sukk.... ferie skulle man hatt hele tiden!
Hildis!!!!
Naa har jeg ikke hatt mulighet til aa komme inn paa bloggen min paa aldri saa lenge og jeg har kjent savnet etter aa skrive :D
Etter noen hektiske dager i Saigon bestemte Aasmund og jeg oss for aa dra til et sted med LITT mindre trafikk, for aa ha overlevd trafikken i Saigon er som aa ha overlevd hele livets utfordinger paa en gang, makan til trafikkaos skal du lete lenge etter!!!!
Vi tok nattbus til en liten badeby, sovebuss som det saa fint het, men med vietnamesisk tv og musikk jomende fra hoeytalere rett over hodet ditt og humpete jordveier ble det lite sovn og mye irritasjon.
Da vi endelig ankom Nha Trang var det paa tide aa komme seg til stranden og sole skrotten...mmm deilig, innsaa at jeg ikke har spesielt lyst til aa komme hjem til kulde, jobb og ansvar!!!! Etter at vi hadde spist oss gjennom alle resturantene og proevd ut alle kafeene bestemte vi oss for aa dra videre.
Og kloke som vi var tok vi nattbuss igjen..... og det er ikke fritt for at man foeler seg litt som en kjempe naar man ligger i bussengene, de er laget for vietnamesere pa 1,50 og 40 kilo, saa komforten er ikke akkurat maximal ;) Turen gikk til Hoi An, hvor jeg naa befinner meg.
Byen har en old town som er pa UNESCOs liste over verneverdige bygg og jeg foeler at jeg er en del av en asiatisk film naar jeg gaar rundt i gatene. Det som derimot frister enda mer er alle skredderne som befinner seg her, jeg har faatt sydd meg to kjoler, to skjoert samt en jakke, og det blir til slutt en besettelse! jeg kunne hamstra klaer sydd spesielt til meg!!!!
(og det er kanskje smart med tanke paa hvor mye jeg har spist etter at jeg kom her, alt koster jo 5-6 kroner saa man kan jo spise middag 3 ganger i doegnet.... saa nye klaer er et must ;))
Har opplevd utrolig mye de siste ukene, men kan ikke skrive alt her. Men maa si a Vietnam er et fantastisk vakkert land, med hyggelige mennesker som jobber hardt for aa overleve, mye hardt fysisk arbeid aa se, og haandverket er fantastisk, synd dette er glemt av nordmenn, her er man selvbaergende paa mange maater og arbeidsmoralen er virkelig noe aa se opp til.
Naa maa jeg ut for aa proeve klaerne jeg har fatt sydd meg, ARTI!!!! hehe.
en uke igjen til jeg kommer hjem naa.... sukk.... ferie skulle man hatt hele tiden!
Hildis!!!!
torsdag 17. januar 2008
GOOOD MORNING VIETNAM!
Etter noen travle reisedager er jeg endelig kommet til Vietnam, naermere bestemt Saigon etter en dag i Chau doc. Reiste nedover med elvebaat og buss fra Phnom Penh, var utrolig moromt, men litt i lengste laget, heldigvis var jeg ikke den eneste som reiste alene, saa jeg hang med paa en ire som ble angrepet av snakkesalige meg i to hele dager :) stakkars menneske, hehe. Har reist veldig mye foeler jeg, reiste fra Sihanouk Ville med public transport, noe som var en helt spesiell opplevelse, etter 2 timer hoerte vi et hoeyt smell og vi pungterte, alle gikk av bussen og alle staar aa ser paa denne ene stakkars lille kambodsjaneren som strever seg halvt ihjel for aa skifte dekk.... snakk om hjelpsomt folk du :D og midt i turen paa seks timer krasja air con saa vi satt der i typ 40 grader resten av turen, med kaklende hoener og poser med soyaboenner, hehe, men alt er en opplevelse og jeg har jo ferie saa tid er det jeg har mest av. Jeg har bare laert meg til aa tenke som buddistene, "dette er min skjebne i dag". Etter at jeg har begynt aa tenke det saa er det ingenting som kan stresse eller irritere meg lengre. (sjaman som mediterer Thomas, gled deg til lunch paa banen naa, skal proppe deg full med saanne ting ;))
Etter at jeg kom til Vietnam har jeg innsett hvor uvennlige Kambodsjanerne var, foerte dag i Vietnam tok jeg en spasertur ved havnebassenget og alle stopper for aa snakke med deg, alle vinker og sier hallo, og de smiler og virker veldig fornoeyd med livet. Men jeg merker veldig godt at jeg er i et kommunistisk land, det er propaganda over alt, nesten saann at jeg foeler at jeg er i en annen tidssone, har tatt en del bilder(allerede) saann at dere skal faa se.
Hadde en halv dag i Phnom penh bare, og dro til killing fields og til s21 museet, og etter det ble jeg ekstremt ekstremt utmattet, tror det var litt for mye aa ta inn over seg paa en dag, historien er brutal, men tenk paa at det er ikke lenge siden det samme skjedde paa balkan ogsaa (ja, i europa folkens) og det skjer fortsatt slike utrensinger, og vi har (vel jeg i alle fall) har vedlig godt av aa bli minnt paa det, men enkelte av bildene paa museet var selv for meg b\litt for brutale og jeg har hatt mareritt de siste dagene.
I dag kommer Aasmund! det skal bli vedlig deilig aa ha noen aa diskutere med paa sitt eget spraak!
Tenker paa dere og strever hardt for aa faa sendt litt sol og varme oppover :D
Roede-Hildegunn
Etter at jeg kom til Vietnam har jeg innsett hvor uvennlige Kambodsjanerne var, foerte dag i Vietnam tok jeg en spasertur ved havnebassenget og alle stopper for aa snakke med deg, alle vinker og sier hallo, og de smiler og virker veldig fornoeyd med livet. Men jeg merker veldig godt at jeg er i et kommunistisk land, det er propaganda over alt, nesten saann at jeg foeler at jeg er i en annen tidssone, har tatt en del bilder(allerede) saann at dere skal faa se.
Hadde en halv dag i Phnom penh bare, og dro til killing fields og til s21 museet, og etter det ble jeg ekstremt ekstremt utmattet, tror det var litt for mye aa ta inn over seg paa en dag, historien er brutal, men tenk paa at det er ikke lenge siden det samme skjedde paa balkan ogsaa (ja, i europa folkens) og det skjer fortsatt slike utrensinger, og vi har (vel jeg i alle fall) har vedlig godt av aa bli minnt paa det, men enkelte av bildene paa museet var selv for meg b\litt for brutale og jeg har hatt mareritt de siste dagene.
I dag kommer Aasmund! det skal bli vedlig deilig aa ha noen aa diskutere med paa sitt eget spraak!
Tenker paa dere og strever hardt for aa faa sendt litt sol og varme oppover :D
Roede-Hildegunn
fredag 11. januar 2008
news from the world!
halla igjen, naa kjeder jeg meg faktisk litt her jeg sitter, to dager paa internett er vel ikke helt bra naar en er paa ferie, men i kveld har jeg ikke hatt noen aa spise middag med, saa jeg har behov for aa uttrykke meg i en eller annen form!
kan vel oppsummere dagen med..... soling, bading, si nei takk til 500 000 barn og voksne som lurer paa om du vil ha manikyr/pedikyr/frukt/blekksprut paa pinne/armbaand/massasje osv osv... og i dag har jeg kun kjoept ananas, drakefrukt (oohh... Eva! en drakefrukt, tenk deg da, en drake inni magen min!!!! ... vel den er vel mer i tarmen naa da, men det vil vi ikke tenke paa ;)), en fisketing (til aa ha som noekkelknippe eller noe saann, haandlagd av thea (eller noe i den dur) et fotbaand (ogsaa lagd av samme jente, "it is a present for you! you my friend!" og saa har jeg faktisk fjerna alle haar paa leggene paa en veeeeeeldig smertefull, men dog effektiv maate. Og alt dette har jeg gjort uten aa gaa saa mye som en meter! Hun dama (vikna, tror jeg hun het, hun hadde i allefall pysj paa, som er trenden her i kambodsja, helst med store bamsemotiver paa, dette er altsaa voksne damer, vikna var 35 aar og hadde 4 barn....) brukte over en time paa aa fjerne haarene mine med traad! men dee er saa glatte naa at jeg er jo het fazinert *stryke meg selv paa leggene...mmmm*.
ohh.... tihi, naa kroep det en liten soet gecko over beina mine, jeg har virkelig faatt sansen for de soete krypene, hadde forsaavidt hatt ett problem dersom jeg ikke hadde likt dem for de er OVERALT. Noe jeg derimot IKKE har sansen for at det finnes mange av her er slanger, for de er oppe traerne og hopper ned paa deg (vel hoppe er kanskje aa overdrive da, men de sl(a)enger seg ned paa deg, og helt sikkert saa vil de gjoere det paa meg, heeeelt sikkert :D brr...
Ellers lite aa melde, jeg hadde en lengre samtale med hun lille jenta som lag armbaand til meg, og hun fant ut at hun skulle bli med meg hjem naar jeg reiste, for her fikk hun ikke gaa paa skole fordi det var for dyrt. Ei utrolig klok lita jente som snakka mye bedre engelsk enn mange andre jeg har moett paa her ( eks. "what is the difference between the yellow and the green one(spm tegn) hvorpaa svaret er "gleen"). vel jeg kommer nok ikke hjem med ei 10 aar gammel jente i baggasjen, selv om jeg gjerne skulle ha gjort det hadde jeg kunnet.
Oh, kom forresten paa en morsom engelsk-kambodjansk spraak ting igjen. Paa bussen hit var det toalett, oig saa stod det en lapp med pil mot trykkeknappen "push to flash". HIHIHI, saa jeg kneppa opp alle knapper og dro paa meg buksa foer jeg trykte, forventa nesten aa faa et bilde av meg selv da jeg kom ut :D.
vel naa skal jeg faktisk gaa tilbake til rommet mitt oh lese ut boka mi, saa jeg kan legge den igjen her slik a jeg faa mer plass til andre ting i ryggsekken....
Godt raad til deg aasmund, ta for guds skyld ikke med deg to par sko, jeg har kun brukt flip-flopsene mine som jeg kjoepte i bankok, saa jeg drasser rundt paa to (2!!!) par sko til ingen nytte! (angre angre).
Auf Wiedersehen!
kan vel oppsummere dagen med..... soling, bading, si nei takk til 500 000 barn og voksne som lurer paa om du vil ha manikyr/pedikyr/frukt/blekksprut paa pinne/armbaand/massasje osv osv... og i dag har jeg kun kjoept ananas, drakefrukt (oohh... Eva! en drakefrukt, tenk deg da, en drake inni magen min!!!! ... vel den er vel mer i tarmen naa da, men det vil vi ikke tenke paa ;)), en fisketing (til aa ha som noekkelknippe eller noe saann, haandlagd av thea (eller noe i den dur) et fotbaand (ogsaa lagd av samme jente, "it is a present for you! you my friend!" og saa har jeg faktisk fjerna alle haar paa leggene paa en veeeeeeldig smertefull, men dog effektiv maate. Og alt dette har jeg gjort uten aa gaa saa mye som en meter! Hun dama (vikna, tror jeg hun het, hun hadde i allefall pysj paa, som er trenden her i kambodsja, helst med store bamsemotiver paa, dette er altsaa voksne damer, vikna var 35 aar og hadde 4 barn....) brukte over en time paa aa fjerne haarene mine med traad! men dee er saa glatte naa at jeg er jo het fazinert *stryke meg selv paa leggene...mmmm*.
ohh.... tihi, naa kroep det en liten soet gecko over beina mine, jeg har virkelig faatt sansen for de soete krypene, hadde forsaavidt hatt ett problem dersom jeg ikke hadde likt dem for de er OVERALT. Noe jeg derimot IKKE har sansen for at det finnes mange av her er slanger, for de er oppe traerne og hopper ned paa deg (vel hoppe er kanskje aa overdrive da, men de sl(a)enger seg ned paa deg, og helt sikkert saa vil de gjoere det paa meg, heeeelt sikkert :D brr...
Ellers lite aa melde, jeg hadde en lengre samtale med hun lille jenta som lag armbaand til meg, og hun fant ut at hun skulle bli med meg hjem naar jeg reiste, for her fikk hun ikke gaa paa skole fordi det var for dyrt. Ei utrolig klok lita jente som snakka mye bedre engelsk enn mange andre jeg har moett paa her ( eks. "what is the difference between the yellow and the green one(spm tegn) hvorpaa svaret er "gleen"). vel jeg kommer nok ikke hjem med ei 10 aar gammel jente i baggasjen, selv om jeg gjerne skulle ha gjort det hadde jeg kunnet.
Oh, kom forresten paa en morsom engelsk-kambodjansk spraak ting igjen. Paa bussen hit var det toalett, oig saa stod det en lapp med pil mot trykkeknappen "push to flash". HIHIHI, saa jeg kneppa opp alle knapper og dro paa meg buksa foer jeg trykte, forventa nesten aa faa et bilde av meg selv da jeg kom ut :D.
vel naa skal jeg faktisk gaa tilbake til rommet mitt oh lese ut boka mi, saa jeg kan legge den igjen her slik a jeg faa mer plass til andre ting i ryggsekken....
Godt raad til deg aasmund, ta for guds skyld ikke med deg to par sko, jeg har kun brukt flip-flopsene mine som jeg kjoepte i bankok, saa jeg drasser rundt paa to (2!!!) par sko til ingen nytte! (angre angre).
Auf Wiedersehen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)