Ho hei hvor tiden går!

 

Tiden jafser seg gjennom livet, plutselig er det gått ei uke, og jeg aner nesten ikke hva jeg hat gjort denne uken. Jeg har lest masse, jeg har levert en vanskelig og krevende oppgave, jeg har vært på Spanskkurs (HOLA! Que Tal?), på jobb, på besøk, og i bursdag til verdens beste nevø som fylte 5 år (!!!) i tillegg har jeg prøvd å ha litt tid med det nye familiemedlemet, Pernille. 

Er det ikke typisk at når en skulle hatt masse tid til overs for seriøs kattekos, er det ting som skjer HVER enenste dag og kveld? 

 

Men kan jeg egentlig klage på det? I grunnen ikke. :) 

Jeg tror egentlig at jeg ved å ha en katt har innsett hvordan foreldre har det. Jeg har konstant dårlig samvittighet ovenfor Pernille når jeg er på skolen, på trening, på møte, på kurs...osv. Jeg vil være en tilstedeværende kattemamma, og jeg merker at hun er mye mer rolig når jeg er der enn når jeg kommer innom for et par timer før det bærer videre. Å være mamma på ordentlig er jo enda mer krevende og jeg tenker at den dårlige samvittigheten er enda sterkere. Huff og huff!

Jeg prøver å være litt kreativ, men med en liten pelsdott som elsker å leke, spesielt med garn, går det veldig treig :D Jeg har fått strikka ei hjelmlue, og hekla tre rader med fastmasker rundt, i tillegg til å "brodere" et lite hjerte. Har ingen mottager til luen ennå, men de er så herlige å strikke mens man gjør andre ting. Og jeg gjør jo så mange andre ting at det er nødvendig å lage litt småting, hehe. 

 

Som dere ser så er katten en livsnyter og en blogger :D

Vel, det var alt fra meg i dag, jeg er så utrolig lite kreativ når jeg sitter med nesen ned i regnskap og tall hele dagen! Må studieslutten snart komme!

Hasta luego!

Et katteliv!

De siste ukene har jeg hatt det travelt, jeg har hatt massiv opprydning i leiligheten og det begynner nå å bli sånn som jeg vil ha det, noe små maleprosjekter gjenstår, men tror jeg må vente med dem til våren, slik at jeg slipper å male inne i stua.

I tillegg til det har jeg begynt på en julegave (!!!). Jepp, du leste riktig, en julegave som tar laaaang tid å lage. Tør ikke si hva og til hvem, for jeg vet at du som skal få den dukker innom av og til. Men skal gi noen smakebiter om ikke lenge ;)

Denne krakken har jeg pimpet opp, glemte å ta "før" bilder, men den hadde trefarvede bein og rødt trekk... Jeg fikk det fra et dødsbo like etter at jeg flyttet hit, og den fikk et midlertidig trekk. Men nå syns jeg det var på tide å gjør noe mer med den. Den hadde mistet sin glød på en måte og bare ventet på at jeg skulle gjøre den noen år yngre. 

Jeg kastet meg på arbeidet, klokken halv ti, etter trening, før dusjing en tirsdag kveld. Jeg dro fram slipemaskina (føler meg alltid litt handy når jeg drar fram den) og dura i vei for å få bort en del av lakken. Jeg ble sikkert populær blant småbarnsfamiliene i blokka akkurat da.... 

Jeg malte beina og alt bra så langt.

Men da jeg skulle lage setetrekket tok det plutselig litt lengre tid enn et par kvarter til to strøk lilla. jeg ble så utålmodig at jeg heklet trekket som et helt stykke og brukte en tråd til å snurpe det sammen i den siste runden med staver :D ble ikke heeeelt som jeg hadde tenkt, men når jeg er ferdig med de andre 1500 prosjektene så kanskje gjør jeg noe med den. Jeg brukte oppskrift fra denne dama på rutene (anbefales å se på alt det hun lager, og hun legger også ut en del oppskrifter på det hun gjør!) og av denne dama ble jeg inspirert av fargen på beina. FANTASTISK farge spør du meg.

 

I tillegg til dette har jeg hatt en katt på besøk. Den skulle egentlig blir lekekameraten til denne herlige kattepusen, men de gikk ikke over ens, derfor sa jeg at jeg kunne bli en slags fostermor i et par dager, fram til katten kunne bli levert tilbake til de som eier kattemammaen. Det var IKKE smart!! Jeg elsker katter, og har fra tid til annen sett på finn.no etter søte små nøster, men har alltid tenkt, nei tante Hildegunn, du kan ikke få katt, og katter har det best ute osv. Men kattesuget har alltid vært der. Da søndagen kom og katten skulle tilbake til eieren sin, var jeg helt knust, jeg satt med den herligste klumpen på fanget hele dagen og gråt og gråt. 

 

Jeg klarte ikke å glemme den lille pusen og var trist og lei resten av søndagen og mandagen. 

Og hva gjør jeg så? Jo jeg sender melding til eieren av katten (som jeg ikke kjenner) og spør om de har funnet nye eiere til den. Det hadde de ikke og vips, på en-to-tre, er jeg blitt kattemamma til lille Pernille. (Dersom du leser dette mamma, så vil jeg bare si at, ja.... jeg er lik pappa. Jeg klarer ikke la være å forelske meg i dette vesenet, og jeg har kanskje handlet med hjertet og ikke fornuften, men jeg GLEDER meg stor til katten flytter inn i morgen. Og jeg gleeeeder meg til å se den komme løpende når jeg kommer inn døra hver dag, jeg har behov for å yte omsorg til andre enn en voksen mann, og katt er det som er lettest å skaffe seg på nåværende tidspunkt, og ja, jeg har tenkt over konsekvensene og utgiftene ;)).

Jeg har altså brukt litt tid på å gjøre leiligheten katteklar, det er ikke smart med for mye dilldall i leiligheten med en liten hårball boende. :)

Hilsen tante Hildegunn (kattemamma Hildegunn)

En tøypose til besvær!

Her om dagen gikk jeg på butikken, som man jo gjør innimellom, eller egentlig mer inni enn mellom. Og som seg hør og bør når man har brukt 4 år i Tyskland, tar man med seg tøyposer. Å spørre om plastikpose i Tyskland er som å banne i kirka.

Etter å ha kjøpt litt for mye varer, som man gjør når man oppdager at det er 10 kroners tilbud uten at man vet om det (når jeg oppdager sånne ting så plutselig, har jeg ikke forberedt meg psykisk på det, og kan dermed ikke styre hamstringsgenet mitt, sånn er det med den saken), og stod der og nøye planla hvordan i all verden jeg skulle få plassert alle varene i to små tøyposer. Plutselig kommer ei herlig lita jente bort til meg, hun ser på meg og smiler stort, jeg smiler tilbake før jeg stapper agurken i et nøye planlagt hjørne av tøyposen. Plutselig utbryter jenta : "Har du med deg handlenett (ja, hun sa faktisk handlenett!red anm.) selv!!!" Jeg blir litt overumplet, men tenker at det er her jeg har mulighet til å drive med folkeopplysning, og sier til henne "Ja, er ikke det kjempesmart! Og litt stilig?" "Å, jo!" sier jenta tilbake med et stort smil!

Før hun hopper avgårde sammen med pappaen sin. Jeg gikk hjem med et smil om munnen og tenkte at nå har jeg skapt en liten miljødetektiv. Jeg håper denne lille jenta kommer hjem og krever at de heller tar med tøyposer neste gang de skal på butikken, for det er jo MYE stiligere enn plastposer!

Kanskje burde jeg ha preket til henne om all den oljen som man sparer ved å ikke etterspørre så mye plastposer, og dermed også hvor mye naturen blir spart for avgasser. Men hun var tross alt max 6 år, det får da være måte på til profetier man skal bli utsatt for på lokalbutikken ;)

Miljødetektiver må passe på, 

for framtiden begynner nå, 

vær på plass der det skjer, med kart og kompass

og forstørrelsesglass!

Bruk hoooooodet, 

vi har bare en kloooode!

Lillelørdagslasagne!

Her i Obos landet venter vi på at lasagnen skal bli ferdig i ovnen, det er jo tross alt lillelørdag! (Jeg ser for meg at jeg blir som den moren i reklamen for taco, at barna jubler og mannen smiler bredt når de finner ut at det er mulig å spise taco (i mitt tilfelle lasagne) midt i uka også!).

I mellomtiden tenkte jeg å gjøre noe så ufornuftig som å skrive litt her, av alle ufornuftige ting jeg kunne ha gjort, syns jeg i grunnen det er det minst ufornuftige, pest eller kolera?

Siden temperaturen ute fortsatt et litt for blå, har jeg i dag hamstret tykke sokker, kanskje jeg er litt rar når alt jeg kjøper på butikker der sko koster like mye som sokker er nettopp sokker. Men når det er så kaldt som nå så er det tilbake til basisbehovene, varme, mat og kroppskontakt ;)

Dette sjalet har jeg fått strikket og heklet ferdig i helga, i dobbelt alpakka garn, så har jeg heklet en bølgekant og ei snøstjerne som dekor. Ble så fornøyd selv vettu, og troppa opp på skolen i dag med nytt sjal! Forventet at alle skulle lovprise det, men hva skjedde? Ingen verdens ting. Hehe.

 

Men så lenge jeg er god og varm (og ser stilig ut, syns jeg i det minste, tihi) så kan jeg vel ikke klage :D

I dag har jeg faktisk vært litt kreativ og opplevd noe morsomt, men jeg har planer om å fordele bilder og innlegg litt. så vent i spenning!!!

Men nå skal man spise litt her i Obos land, så dette blir alt for i dag.

Tuddelidu!

Nyforelsket!

Jeg er nyforelsket i et lite vesen, nærmere bestemt en katt, som er 9 uker gammel!!!!

Men la meg fortelle hele historien fra begynnelsen.

Etter en god juleferie i Kristiansund, byen ved havet, skulle jeg sitte på med min barndomsvenninde og typen i deres bil ned til Oslo. Det skal sies at de har en bil som har vært så mange ganger på reparasjon at de nesten ikke har fått glede av å ha bil. Men nå var radiatoren skiftet og alt var klar for en lang tur ned til Oslo.

Vi lekte tetris og fikk plassert 3 personers bagasje, og julegaver samt nister og sist men ikke minst  3 personer inn i bilen. Så var vi klare til å kjøre. Av med jakke og lue, men..... oi, der kokte visst bilen!

Etter mye om og men fikk vi kjørt bilen opp på verkstedet, og tiden gikk. tikk, takk. Å komme hjem før midnatt var plutselig utopi. Det endte med at bilen deres ble stående på verkstedet i Kristiansund (og der står den vel ennå) og de fikk leiebil gjennom Falk fra neste dag av (på selveste nyttårsaften). Jeg bestemte meg derfor for å ta nattbussen for dermed å komme meg hjem litt før.

Utpå natta tikket det inn en tekstrmelding fra min venninde over dammen, hvor det står at jeg skal bli tante igjen! Jeg holder på å falle av setet og tenker, jøssenavn, skal hun ha BARN?! men så leste jeg lenger nede at hun skal få seg katt! Og det er denne katten som kom inn i hennes hus i går. Vi satt der 3 stykker og bare nøt den herlige lille pusen, og hvinte når den rørte på seg og når den rykka på nesen mens den sov. For en fantastisk herlig liten pus!!!!!! Jeg ønsker meg sånn en katt,men det får bli når jeg får meg et større sted å bo og muligheter for at den kan være litt ute også. Men inntil videre skal jeg kose så ofte som mulig med tantekattungen min!

ååååå..... er det lett å konsentrere seg om andre ting når en er forelsket? nei.....

tuddelidu

Totusenogti!

Og vips var det et nytt år! Og hva som skjedde i tiden mellom forrige innlegg og nå? Det lurer jeg på også! Hvem stjal tiden fra meg? Returner den snarest på hittegodskontoret på Nasjonalteateret!

Jeg skulle så gjerne ha blogget om hvordan man lager tre papirstjerner av 6 tegneark i lilla, to små og en stor en.

Jeg skulle ha vist dere de utolig gode Biscottiene jeg bakte, og som ble forvandlet til gaver på et blunk.

 

Jeg hadde tanker om å få dere til å bli like forelsket i denne boksen som står på et pauserom på jobben som det jeg er.

Men siden tiden ble tatt fra meg en gang mellom eksamensslutt og nyår, må jeg nøye meg med å vise hva som opptar en hver person for tiden :

 

Hvordan i all verden skal man få opp varmen i dette landet!!! Jeg velger meg ved. Og selv om jeg sikler etter en litt mer moderne versjon av vedfyringsalternativene fyrer jeg like gjerne med min gamle, gamle kamin inntil videre.

Jeg har vel innsett at det å skifte vedfyring nå ikke er det mest økonomisk gunstige alternativet. Men drømmer gjerne om disse herlighetene:

Vel, det får bli alt for i dag, nå må jeg se til å fortsette med prosjekt "rydd og organiser" i leiligheten, resultatet kommer vel en dag på blogg, men det tar sin tid, med både skole og jobb i almanakken.

It`s gooooood to be back i bloggeverden!

Tuddelidu fra Obos-land!

Eksamenlesingsrømming.

I disse eksamenslesingsdager (ja i ett ord, puh....) så blir det ikke gjort stort å blogge om, ikke kan jeg skryte på meg at jeg har bakt sju sorter julekaker, ikke en eneste en faktisk. Ei heller har jeg tatt full nedvask av kjøkkenet som seg jo hør og bør i disse juletider, ikke en gang hjemmelagd adventskalender har jeg her i Obos-land!

Det jeg derimot har masse av er kladdebøker, fagbøker, kalkulatorer og en god dæsj med eksamensnerver.

Jeg gleder meg stort til jeg skal ha juleforberedelser som alle andre, den gangen jeg kan glede meg til jul litt før julaften og å kunne nyte det at dagen blir så tidlig mørk, nå er mørket bare en indikator på at dagen har gått så alt for fort og eksamen rykker stadig nærmere. Jeg har sagt nei til ting jeg absolutt har lyst til å gjøre, som konsert med Oslo Fagottkor nå på fredag (dra dere som kan!!!), syklubb og grøtkveld. Alt dette forsaker man for å få en utdannelse en kan være stolt av! Håper virkelig det er verdt det :)

Jeg tenker på alle de som ikke kan ta utdannelse her i verden og som ikke en gang har råd til mat. Jeg er student og spiser meg feit hver gang jeg har eksamen. Jeg kan bare ikke klage på at jeg er så priviligert at jeg får lov til å studere og i tillegg ha egen leilighet og en kjekk jobb som gjør at jeg har penger til både å spare, nedbetale og konsumere (ja,  jeg er en konsument, jeg bidrar til etterspørsel i samfunnet ;)).

 

For å avslutte et noe rotete og tankevirrende innlegg, må jeg si at dette er min pause fra lesingen! Jeg har eksamen i morgen i Regnskap, budsjettering og resultatstyring, og trenger snart å få tibake mitt sosiale liv, å sitte inne hele dagen og lese strider virkelig mot mine instinkter, jeg har 1000 julegaver jeg skulle ha produsert, og det går virkelig ikke an å lese, skive notater og strikke samtidig, tro meg, jeg har faktisk prøvd, hehe.

Nå får jeg slepe mitt slappe legeme bort til spisebordet og bøkene igjen, får gjøre en siste innsats for å få følelsen av av jeg har gjort det jeg kan i det minste.

Tuddelidu! Og ha ei flott adventstid dere som kan, NYT hvert sekund, det skal jeg når jeg får muligheten :D